Stray Vyrje

31.01.11

Opphavsrett og ekfrase

Advokat Magnus Stray Vyrje

Spørsmålet om hva som utgjør åndsverkets beskyttede identitet, verkshøydespørsmålet, og hvor langt identiteten rekker, plagiatspørsmålet, er viktig. Det knytter seg store kulturelle og økonomiske interesser til disse gjenstandsspørsmålene, som begge er rettslige i den forstand at lovligheten av å bruke andres verk som forbilde beror på forståelse av åndsverkloven. Problemstillingen må bl.a. ses i sammenheng med det mediespesifikke. De færreste vil f.eks. mene at Frode Grytten gjorde seg skyldig i opphavsrettslig inngrep da han i boken Rom ved havet, rom ved byen (nynorsk litteraturpris 2007) utgav noveller inspirert av Edward Hopper bilder, endog med samme titler som de kunstneriske foreleggene. Så langt faller det ikke naturlig å strekke Hoppers opphavsrett. Det er vanskelig å se for seg at identiteten i visuelle uttrykk kan gjengis litterært.

Vi står her overfor en problemstilling som siden antikken har vært kjent som ekfrase. Fordi språk, bilder og lyd kommuniserer forskjellig, kan ikke en litterær frembringelse, har det vært hevdet, formidle samme "mening" som en visuell eller musikalsk, og omvendt. I hvert fall gjelder dette så lenge man - som innenfor opphavsretten - avstår fra å forholde seg til objektet som noe begrepsmessig og konseptuelt. Presiseringen er viktig. Det er på objektplanet at åndsverket er verk. Sagt på annen måte, er det kun dets litterære eller kunstneriske uttrykksegenskaper som sådanne som vernes mot kopiering. Ikke opphavsmannens idé, og heller ikke det han - eller andre - lar frembringelsen tilføre via konteksten.

Opphavsretten bygger i så henseende på en annen forståelse enn dagens kunst, som bl.a. anerkjenner intensjon, konsept og kontekst. Dagens kunst stiller seg også åpen for en praksis som ”krysser grenser”, f.eks. mellom det litterære og kunstneriske. ”Flere av de mest interessante kunstnerskapene både innenlands og utenlands, i hvert fall siden 60-tallet, skjerpes og presiseres av å krysse nettopp disse grensene”, hevdet Kjetil Røed for noen år siden i opphetet debatt med Paul Grøtvedt. Foranledningen var Grøtvedts sondring mellom det litterære og kunstneriske i boken Et kunstverk? Kunstkritikk på tvers (2008), en sondring som Røed m.fl. opplevde som rigid.